Janne jukser del 3

Derrick ropte så høyt han kunne i det Janne så alt begynne å snurre bakover. Løvet fra trærne danset oppover og festet seg på grenene. Som om Gravitasjonen var omvendt. Ingenting falt, men fant sin plass. I en orden. Før nye ting ble smurt ut, boblet opp, sprettende satt sammen.

Lydene var borte. Stillhet. Men en liten brumming. 

Og mens hun gikk rundt og sanset. Følte hun kroppen suge energi. Hun ble fylt med liv. Hun danset. Hun hoppet. 

Hun spydde

Hele biter av mat. På en asjett som beleilig var akkurat der hun spøy, ble en brødskive til. Hun spydde et glass melk. Ikke selve glasset. Men mengden melk som du kan romme i et glass. Spydde hun. Rett ned. I et glass? Hvor kom det fra? 

Da hun var ferdig med å spy, kom sulten. Den skrikende rumlende sulten. Magen var helt tom, og litt svimmel ramler hun ned. 

I baklengstid får jeg energi, og magen lager mat.

Så klart. Jeg er i baklengstid. Hun reiste seg opp og danset. Og kjente livet igjen fylle henne med energi.

Men hva var det nå Derrick mente? At verden ikke var bygget opp kronologisk? Janne prøvde å se for seg hva det kunne bety. "Om en forfatter skriver slutten på boken først. Da vet forfatteren hvordan det ender. Og hvis en forfatter så skriver starten av boken, vet forfatteren hvordan det begynner. Men hva om forfatteren ikke lenger vil skrive mer? Hva skjer med historien da?

Jeg må høre med Derrick

Janne tar av seg papprøret som sender tidspartikler fra henne og rundt om kring. Baklengstid stopper og hun er igjen i framovertid. Alt er som før. Alle lyder kommer tilbake. Heldigvis har hun ikke danset så veldig langt unna verkstedet til Derrick. Hun rusler bort til han for å spørre litt rundt dette.

Altså, nå er ikke verden styrt av en forfatter. Svarer Derrick. Så det finnes ingen vilje til å la to punkter i historien møtes. Men det finnes en kraft. To forskjellige ting der altså.

En kraft er en regel i universet som alltid følges. Det som erstatter forfatteren i eksempelet ditt, er kraften "energi besparelse". Alt som finnes i universet, vil alltid ta den korteste veien til målet. Og det vil si, universet vil alltid ta veien som tar minst mulig energi.

Så om du har to punkter vil historien alltid finne den korteste veien mellom dem. Og det er derfor jeg kan vite at verden ikke er kronologisk. Slutten er allerede skrevet, og verden tar den raskeste veien til den. Uten en slutt. Uten en ramme. Hadde ikke kraften hatt noe å bevege som mot. Eller til.